Om psykisk helse

Hva menes med psykisk helse?

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer god psykisk helse som ”en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet”. Hvite Ørn er opptatt av hele mennesket og mener at alle mennesker har et sjelelig potensial. Vår psykiske helse er en del av dette sjelelige potensialet og rommer en mulighet for personlig utvikling. 

Språkets makt i forhold til psykisk helse

Hvite Ørn mener at ordene vi velger å bruke for å snakke om vår psykiske helse er svært viktige. I helsevesenet og i psykiatrien er normen å snakke om ”psykisk sykdom”, ”psykiske lidelser” og ”psykiske plager”. Hvite Ørn mener at sykdomsmodellen er uheldig og at det er bedre å bruke ord som ”psykiske påkjenninger”, ”psykiske utfordringer”, ”psykiske kriser” eller ”livskriser”. Når man snakker om for eksempel lidelse, så høres det ut som at de vanskeligheter man går igjennom er noe permanent og håpløst. Hvis vi heller snakker om en påkjenning eller utfordring, så rommer ordene i seg selv mer håp. Det blir også tydelig at vi snakker om noe midlertidig – noe som kan endre seg eller som man kan jobbe seg ut av.

Hvite Ørn mener at en psykisk påkjenning også kommer med store muligheter for selvutvikling. En tøff prosess kan gi opphav til en ny og mer positiv retning i livet. Vi ønsker å inspirere flere mennesker til å finne sin indre styrke slik at de kan snu sin livskrise til vekst.

Hva er en psykisk plage og en psykisk lidelse?

I helsevesenet og i psykiatrien er det vanlig å dele psykiske utfordringer inn i psykiske plager og psykiske lidelser. Felles for alle psykiske plager og lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Psykiske plager ansees som symptomer og tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene til en medisinsk diagnose. Symptomene varierer over et spekter fra nokså vanlige symptomer som nedstemthet, negative tanker/ følelser og angst, til mer sjeldne symptomer som hallusinasjoner, stemmehøring eller andre opplevelser som bryter med den generelle oppfatningen av hva som er virkelig. Psykiske lidelser er i følge en presentasjon laget av Folkehelseinstistuttet mer alvorlige enn psykiske plager. Diagnostiske kriterier må være oppfylt for at symptomene skal kunne defineres som en lidelse.

Diagnosesystemer

Psykiske lidelser eller sykdommer er definert ved medisinske diagnoser fra internasjonale klassifikasjonssystemer, som for eksempel den Internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD – Interntional Classification of Diseases) fra WHO/Statens helsetilsyn eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen. Hvite Ørn mener at mindre fokus på diagnoser og mer fokus på enkeltmenneskets historie vil tjene den som opplever psykiske utfordringer.

Nysgjerrighet for psykiske problemstillinger

I mange ikke-vestlige kulturer og urbefolkninger blir det som i Vesten ansees som mental sykdom heller ansett som et spirituelt gjennombrudd eller en oppvåkning. Den rammede får da gjerne støtte fra en mentor eller sjaman, som hjelper vedkommende til å tolke sine sanseinntrykk på en positiv måte. Hvite Ørn stiller seg positiv til å se på psykiske kriser med nysgjerrighet og undring, og mener at vi er best tjent med å lete etter muligheter for vekst heller enn å lete etter det som er sykt. Les mer om psykiske kriser og urbefolkninger her:

How non-industrial cultures view mental illness  (denne artikkelen er på engelsk).

Hvor mange har psykiske påkjenninger?

Folkehelseinstituttet skriver i Fakta om psykiske plager og lidelser hos voksne, en artikkel fra 2015, at: ”Andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent. Dette kalles livstidsprevalensen og er rundt 40 prosent.” Les mer om statistikk angående psykisk helse ved å klikke på lenken.

Videre skriver Folkehelseinstituttet i sin rapport, ”Psykisk helse i Norge”, fra februar 2018:

”Vi finner ingen holdepunkter for at utbredelsen av psykiske lidelser øker i den voksne befolkningen. Derimot observerer vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager. Når det gjelder rusbrukslidelsene, er det med bakgrunn i økt alkoholkonsum grunn til å anta at det har vært en økning i andelen med alkohollidelser. Misbruk knyttet til vanedannende legemidler ser ut til å ha ligget stabilt de siste årene. Vi har ikke sikker kunnskap om utviklingen av skadelig bruk av illegale rusmidler.

Forekomsten av psykiske plager er høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn i den øvrige befolkningen. Dette finner vi for både voksne og barn og unge med innvandrerbakgrunn.”

Hvite Ørn vil påpeke at definisjonskriteriene – altså hvor mange menneskelige opplevelser som defineres som psykisk sykdom – vil påvirke resultatene man får når det forskes på forekomst.

Arv og miljøets betydning for psykisk helse

Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske påkjenninger/ lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer en utsettes for. Noen viktige risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser er:

• – Omsorgssvikt
• – Fysiske, verbale og seksuelle overgrep, spesielt i barndommen
• – Mobbing
• – Dårlig sosioøkonomisk posisjon
• – Samlivsproblemer og samlivsbrudd
• – Opplevd ensomhet
• – Sosial isolasjon og manglende sosial støtte
• – Dødsfall i nær familie og vennekrets

Blant de viktigste faktorer som øker motstandsdyktigheten, er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. Forebyggende tiltak som øker dette, kan derfor forventes å ha god effekt. Et eksempel er spesielle kurs i mestring av depresjon. Av de forebyggende faktorene er det særlig deltakelse i arbeidslivet positivt for den psykiske helsen. Dersom arbeidsledigheten og andelen uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser.

Konsekvenser av psykiske lidelser

Stadig flere blir behandlet for psykiske lidelser i Norge. Salg av legemidler, sykefravær og antall nye uførepensjoner på grunn av psykiske lidelser øker. Videre opplever samfunnet økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon som noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Norge har i følge SSB 9,7% uføretrygdede i befolkningen i alderen 18-67 år (tall pr. 12. april 2018). Psykiske lidelser, i stor grad angst og depresjon, er registrert som hovedårsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner, både i Norge og i resten av OECD-området. NAV skriver at 35% av alle uføre hadde en diagnose knyttet til psykiske helse i 2014.

I følge Folkehelseinstituttets faktaark ”Fakta om selvmord og selvmordforsøk”, er selvmordsrisikoen høyere blant personer med psykiske lidelser enn i befolkningen forøvrig, men psykiske lidelser er sjelden alene årsaken til selvmord.

Behandling – legemidler og helsetjenester

Siden 1990 har det vært både en betydelig økning i antall polikliniske psykiatriske konsultasjoner og en reduksjon i antall oppholdsdøgn ved psykiatriske institusjoner. Samtidig har det vært en økning i forbruk av psykofarmaka, særlig antidepressiva og sovemedisiner. Opplysninger her er hentet fra Folkehelseinstituttet.

I følge tall tatt fra Reseptregisteret brukte en av seks nordmenn psykofarmaka ved minst en anledning i 2008, og i følge samme kilde var det i 2017 drøyt 332 000 mennesker i Norge som bruke antidepressiva.

Hvite Ørn jobber for at de som ønsker et alternativ til medisiner, skal få dette.

Fakta om tvang

Tvangsforsk skriver at det i 2015 ble rapportert inn 7 788 tvangsinnleggelser til Norsk pasientregister (NPR). Antall tvangsinnlagte personer er 5 608 og antall tvangsdøgn er 343 261, som gir en median varighet på 31 døgn per person. Videre skriver Tvangsforsk at det på en gitt dag er det ca. 692 personer som er tvangstilbakeholdt (data fra 2012).

Et ukjent antall tvangsmedisineres utenfor institusjon.

Antall tvangsinnlagte per innbygger varierer sterkt mellom ulike sykehusområder, fra Helse Vest RHF hvor 3.4 av 1000 innbyggere ble tvangsinnlagt i 2012, til Helse Midt-Norge RHF hvor tallet var 0.7.

Opplysninger om tvang er i tillegg til Tvangsforsk hentet fra Helsenorge sine sider.

Hvite Ørn Norge jobber mot tvang og for menneskers valgfrihet og myndiggjøring. Gjennom våre likepersoner og erfaringskonsulenter søker vi å gi enkeltmennesket verktøy som kan gi inspirasjon og motivasjon. Vi legger ned stor innsats for å få på plass et medisinfritt psykiatrisk tilbud i Norge.

Vi trenger deg og du trenger oss – bli medlem nå ved å klikke her!

Oppdatert 06.11.2018.