Portforbud vil gjøre vondt verre

Søndag 31 januar sendte Hvite Ørn inn høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet, der vi fraråder portforbud.

Vi takker for e-post der vi blir invitert til å komme med høringssvar. Vi har selvsagt ikke den fulle oversikt over situasjonen i samfunnet når det gjelder SARS CoV-2, men vi skal formidle vårt perspektiv og vår oppfatning så klart og ærlig vi evner.

Det er mange av våre medlemmer som har vært tvangsinnlagt i psykisk helsevern, under helsevernloven. Denne loven hjemler unntak både fra grunnloven og alminnelige menneskerettigheter. Mange av oss har erfart at det blir brukt tvang i stedet for å søke andre og bedre løsninger for alle parter involvert. Det fører lett til at det som skulle være hjelp til bedre helse og økt funksjonsevne, resulterer i mer alvorlig sykdom, lidelse og undertrykkelse.

I dag er det ikke mange borgere igjen som opplevde andre verdenskrig og frihetsberøvelsen under portforbud. Men, mange av våre medlemmer har opplevd frihetsberøvelsen ved å bli tvangsinnlagt på institusjon. Det betyr at vi har ferske erfaringer som kan være sammenlignbare.

Med ønsket om å få lovhjemlet muligheten til å innføre portforbud kan det bety at myndighetens tillit til folkets egen dømmekraft er på vikende front. Det er overveiende sannsynlig at denne mistilliten til borgerne vil gi en bommerangeffekt. Ser vi tilbake på autoritære regimer gjennom historien, er den type maktutøvelse våre politiske ledere nå legger opp til kun nødvendig i situasjoner der makteliten har uærlige hensikter og noe å skjule. Når man har en lyssky agenda, fungerer det dårlig å motivere befolkningen gjennom velbegrunnede og begripelige argumenter. Isteden tyr man til tvang, straff og undertrykkelse.

Når beslutninger og faglige diskusjoner må foregå i lukkede rom og hemmeligholdes i seksti år, vekker dette mistanke hos mange. Noe som etter vår oppfatning også strider med rådende smittevernlov.

I vår organisasjon mangler det ikke på akademisk kompetanse. Blant våre medlemmer finnes for eksempel flere ingeniører, psykologer, leger, sykepleiere og advokater. Men, etter å ha kommet i konflikt med et helsevesen som i stor grad styres av menneskefiendtlig ideologi, politisk opportunisme og ikke minst “big business”, har vi blitt tvunget til å innse at det finnes forskere og fagfolk som sviker vitenskap og kunnskapsstatus til fordel for personlige og politiske overbevisninger eller økonomisk vinning. Slik vi observerer det medisinske fagfeltet nå, har forskningen i stigene grad de siste ti-årene dreid fra en oppriktig søken etter helsefremmende metoder og behandling, i retning av misbruk av vitenskapelige metoder for produktutvikling og profittmaksimering.

Vi savner politisk satsing på uavhengig forskning uten at løsningen er forhåndsbestemt av et system som krever profitable løsninger. Farmasøytisk industri forsker utelukkende for å utvikle symptomdempende medikamenter som ikke bidrar til å løse våre helseutfordringer. Det bidrar ikke til bedre folkehelse og en sunn samfunnsøkonomi.

Når vi tar med oss dette perspektivet inn i dages koronakrise, virker det som om det raskt ble besluttet at krisen skulle løses med produktutvikling, i stedet for uavhengig forskning for å finne de beste helsefremmende og samfunnsøkonomiske tiltakene.

Løsningen politikere og de helsefaglige rådgiverne har valgt er å forsøke å stoppe smittespredningen til produktet som skal løse problemet er ferdig produsert. Statene har investert store summer i dette produktet. Den faglige, politiske og industrielle prestisjen som også er investert blokkerer all diskusjon rundt andre helsefremmende metoder og tiltak.

Myndighetenes frihetsberøvende tiltak skaper en type stress som både svekker den psykiske og fysiske helsen, immunforsvaret inkludert. Leger, forskere og andre fagfolk verden rundt, som hevder at vinningen av koronatiltakene ikke kan oppveie skadevirkningene, slipper i svært liten grad til i de offisielle mediene. At ytringsfriheten knebles slik vi nå er vitne til er betenkelig i en situasjon der behovet for fordomsfri forskning, meningsutveksling og åpenhet ser ut til å være større enn noen gang. Det er mange spørsmål som politikere, helsemyndigheter og media ikke stiller, og mange svar som savnes.

I Hvite Ørn er vi mange som er fortvilet over de negative konsekvenser den allerede omfattende nedstengningen av samfunnet har bidratt til. De mest sårbare av oss er de som lider mest allerede. Å legalisere portforbud vil utelukkende forsterke skadevirkningene. Frihetsberøvende unntakslover er ikke et steg i riktig retning etter vår mening, og styret i Hvite Ørn vil derfor henstille til regjeringen om å trekke sitt forslag tilbake.

Med vennlig hilsen,
på vegne av styret i Hvite Ørn Norge,
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen
Leder

Her er inspillet lagt ut på regjeringens webside.