Klager inn omfattende brudd på Vær Varsom-plakaten til PFU

Styret for Hvite Ørn Norge har klaget Bergensavisen inn til PFU for brudd på en rekke bestemmelser i Vær Varsom-plakaten, hvor det alvorligste bruddet er på plakatens §1.5, som omhandler pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Deretter kommer brudd på §§ 1.2., 4.14. og 4.15., som omhandler ansvar for at ulike syn kommer til utrykk og retten til å avgi tilsvar for den som blir offentlig angrepet og utsatt for sterke beskyldninger.

Sakens bakgrunn:

Bergensavisen har i en artikkelserie bestående av syv artikler i tidsrommet 24 oktober 2020 til 16.januar 2021 hvor man ukritisk fremstiller psykotiske mennesker som potensielt farlige og voldelige og i den første artikkelen blir det hevdet at en lovendring fra 2017 kan være en av grunnene til at samfunnet vårt er blitt et farligere sted å være. Den aktuelle lovendringen innebar at det ble stilt krav om manglende samtykkekompetanse før tvangsvedtak kunne fattes.  Artikkelserien er preget av kampanjejournalistikk hvor reversering av lovendringen fra 2017, med de muligheter som det gir for økt bruk av tvang overfor psykotiske mennesker blir fremstilt som løsningen. Denne kampanjen er svært krenkende og stigmatiserende for mennesker som har opplevd å være psykotiske og bygger opp under fordommer mot psykoserammede som gruppe. Det er ikke greit for psykoserammede mennesker å bli umenneskeliggjort på denne måte og fremstilt som fare for samfunnet med mindre helsevesenet får hjemler til å varte opp med ytterligere tukt og tvang. Som kampanjejournalistikk har dette vært en svært vellykket sak i den forstand at det nå foreligger Representantforslag 48 S (se vedlegg) fremsatt av fire stortingsrepresentanter som bl.a. med henvisning til fire av Bergensavisens artikler den 24., 26.,28., og 29. oktober 2020 ber regjeringen revurdere den omtalte lovendringen fra 2017. Saken skal opp til behandling i Stortinget den 08.03-2021.

Det alvorligste med dette er at den aktuelle lovendringen i 2017 hvor krav om manglende samtykkekompetanse var en nødvendig tilpasning av det norske lovverket for å kunne oppfylle de kravene som Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) stiller Norge som rettsstat og medlemsland omfattet av menneskerettighetskonvensjonen og FN. Bergensavisens kampanjejournalistikk innebærer således et forslag om at en stor gruppe mennesker frarøves selvsagte menneskerettigheter uten at dette kommer frem i avisens omtale av saken. Om dette er noe man bevisst har utelatt å nevne i sin iver etter å bidra til frihetsberøvelse tvang og tukt av psykisk syke mennesker, eller er det bare slik at man i Norge er blitt så vant til å betrakte psykoserammede mennesker som rettløse objekter at ingen har kommet på å undersøke om denne gruppen kunne være omfattet av bestemmelser om menneskerettigheter. Uansett er dette en respektløs og stigmatiserende behandling av psykoserammede mennesker.

Brudd på Vær Varsom-plakatens § 1.5

Vær Varsom-plakatens § 1.5 har følgende ordlyd:

«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelse fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».

Generelle betraktninger:

Journalist Veslemøy Østrem har i en artikkel i Vårt Land den 08.08-2020 omtalt Vær Varsom-plakatens § 1.5. Østrems utgangspunkt er den såkalte Nav-skandalen hvor en rekke mennesker ble fengslet for å ha reist til et EU land mens de var sykemeldt, selv om det var deres juridiske rett. Den etterfølgende granskingen konkluderte med at alle saksbehandlings- styrings og kontrollinstanser sviktet. Østrem påpeker at i Nav saken var det ingen, i flere tiår, som stilte de riktige spørsmålene, men hun påpeker også at det Nav-granskerne glemte å nevn at heller ikke en samlet norsk presse har bidratt til å avdekke hvordan et mektig system har påført enkeltpersoner urett. Hun opplyser også at i PFUs base er § 1.5 kun nevnt et par ganger og at ingen medier er blitt felt for ikke å ha oppfylt sin plikt til å avdekke maktmisbruk mot enkeltmennesker eller grupper. Hun viser også til at ingen Nav klienter tenkte på å melde en samlet presse inn til PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens § 1.5, men som hun også nevner behandler PFU enkeltsaker og dette således er et tankeeksperiment. Artikkelen har overskriften pressens absolutte plikt og artikkelen avsluttes med å betegne det som hellig plikt å stille spørsmål for å kunne unngå nye Nav-skandaler.

Dette er vakre ord men det er da samtidig bemerkelsesverdig at mediene ikke har oppdaget hvilken skandale og maktmisbruk ulovlig tvangsmedisinering representerer. Det ble i 1981 vedtatt i en lov som satte som vilkår for tvangsmedisinering at det var overveiende sannsynlig at dette var til hjelp for pasienten. Man vet i at psykofarmaka ikke har helbredende virkning og gir kun symptomlindring. Det er også fastslått i to offentlige utredninger (Paulsrudutvalget NOU 2011: 9 og tvangslovutvalget NOU 2019: 14) at denne medisineringen på gruppenivå kun har symptomlindrende effekt i 10-20% av tilfellene. Det vil si at man må tvangsmedisinere 5-10 pasienter for at en skal kunne oppnå symptomlindring. Sivilombudsmannen har også påtalt denne praksisen og det har blitt sent opprop til Stortinget med krav om gransking og det internasjonale juristforbundet har reagert. Ingenting av dette har media oppdaget eller stilt spørsmålstegn ved. Den mest destruktive varianten av dette overgrepet et såkalt TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold) hvor folk tvangsmedisineres i egne hjem, en praksis som ødelegger liv og

bidrar utvilsomt til ar Norge topper overdødelighetsstatistikken i OECD med klar margin, både for schizofreni og bipolar lidelse. Til tross for all dokumentasjon fortsetter norsk psykiatri med dette destruktive maktmisbruket og denne ulovlige tvangsmedisineringen som startet i 1981 da vilkåret om overveiende sannsynlig positiv effekt for pasienten ble lovfestet vil i løpet av inneværende år ha pågått i 40 år. Det vil her være på sin plass å melde samlet norsk presse og kringkasting inn til PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens § 1.5.

Bergensavisens brudd på Vær Varsom-plakatens § 1.5

 Bergensavisen har gjennom sin ensidige kampanjejournalistikk gitt et karikert og unyansert bilde av psykoserammedes situasjon og således ikke bare unnlatt å avdekke maktmisbruk mot en sårbar gruppe mennesker, men i stedet lagt stener til byrden og gitt en dehumanisert framstilling av psykoserammede mennesker med krav om tap av menneskerettigheter og innføring av et menneskerettighetsstridig lovverk for å hjemle økt grad av menneskerettighetsbrudd, frihetsberøvelse, tvang og tukt og isolasjon.

For nærmere informasjon vedlegger vi høringsuttalelser til Representantforslag 48 S til Stortinget fra Hvite Ørn Norge og vår søsterorganisasjon WSO. I uttalelsen fra WSO Fremkommer at Helse Bergen er blant verstingene hva angår bruk av tvang i psykiatrien. Dette har ikke Bergensavisen omtalt og da heller ikke i hvilken grad en tvangs- og overgrepsorientert psykiatri traumatiserer sine pasienter, med motstand mot innleggelse og frihetsberøvelse som konsekvens. Bergensavisen har heller ikke tatt med den nyansen at den såkalte politireformen har medført at man ikke lenger har et lokalt politi og lensmannskontorer som kjenner til folk og har folks tillit. Willy Haukli som var politimester i Oslo fra 1985-94 uttalte at Oslopolitiet var landets største sosialarbeiderkorps. Dette er ikke tilfellet lenger og vi får reaksjoner fra våre medlemmer hvor skremmende det er når et fremmet utrykningspoliti baner seg vei inn i hjemmet deres og det er en ny situasjon at politiet skyter og dreper psykoserammede menneske. Det å skylde på manglende tvangshjemler i lovverket og dermed manglende opphevelse av menneskerettigheter som forklaring på slike hendelser er dypt uetisk. Den økte mengde politioppdrag har også en helt annen bakgrunn enn det avisen antyder. Dette skyldes ikke at psykoserammede mennesker er blitt mer uregjerlige og farlige på grunn av mangelfulle tvangshjemler og overdrevne menneskerettigheter. Dette er en planlagt utvikling som kom som følge av endring i straffelovens § 62 som senket kravene for å dømmes til psykisk tvungent psykisk helsevern og man har hatt ambisjoner om å få psykiatriske pasienter ut av fengslene. Dessuten har man i økende grad slått sammen psykiatri og rusomsorg. Alt dette medfører økning av politioppdrag som registreres som psykiatri. Ingenting av dette har Bergensavisen valgt å trekke frem som alternative forklaringer til deres ensrettede kampanjejournalistikk.

Brudd på Vær Varsom-plakatens §§ 1.2., 4.14. og 4.15.

Disse paragrafene har følgende ordlyd:

§ 1.2.
Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til utrykk.

§ 4.14.
De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

§ 4.15.
 Den som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse av i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

Generelle betraktninger.

Hvite Ørn Norge og andre organisasjoner innen psykisk helse har lenge slitt med å få slippe til med tilsvar og innlegg i aviser og andre medier og denne situasjonen synes å ha blitt verre med årene. Innen psykiatrien er det ekspertveldet som råder grunnen, gjerne understøttet av en mektig legemiddelindustri. Brukerstemmen blir ikke hørt og for brukernes organisasjoner skaper dette en fortvilt situasjon. Når hets, skremselspropaganda og fordommer kommer på trykk, eller legemiddelindustriens våpendragere fremstiller bruk av antipsykotiske medikamenter som sykdomsbehandling i stedet for symptomlindring, har våre medlemmer all rett til å forvente at vi rykker ut med et tilsvar. Det prøver vi også men ofte blir våre innlegg avvist eller våre innlegg sensurert på en slik måte at vår kritikk og informasjon ikke når frem. Dette manglende nærvær i media har utad gitt oss et rykte som en svak organisasjon. Vi har valgt å ta opp disse problemene skriftlig både i vår høringsuttalelse til Tvangslovutvalget av 13.12-2019 og i en klage til Rådet for legeetikk av 03.05 2020. Siden vi har valgt å fremme kritikk av en samlet presse og media har vi av etiske grunner valgt å sende kopi av disse dokumenter til dere i PFU og gi dere dermed rikelig anledning til å sette dere inn i denne kritikken av presse og media. Vi vedlegger disse dokumentene også med denne klagen og henviser spesielt til kapittelet på side 19 i høringsuttalelsen til Tvangslovutvalget som har overskriften Legemiddelindustriens våpendragere, korrupsjon, naive og partiske medier og bruk av ICMJE skjema.

Bergensavisens brudd på Vær Varsom-plakatens §§ 1.2., 4.14. og 4.15.

Vedlagt følger innlegg som vår Styreleder sendte til Bergensavisen på vegna av styret i Hvite Ørn Norge den 22.01-2021 og den etterfølgende korrespondanse med avisen på e-post.

Av denne korrespondansen fremgår det at de tok 28 dager å få et svar hvor avisen avviste innlegget den 19.02.2021. For å få dette avslaget ble det sent fire skriftlige purringer hvor det bl.a. ble opplyst at saken skulle opp til behandling i Stortinget åttende mars og i tillegg ble det tatt en telefon den 29.01 hvor Sigvald Sveinbjørnsson lovet at vi skulle få svar. Fra dette løfte ble gitt tok det 21 dager å få svar og det krevde ytterligere tre purringer den 05.02, 11.02 og 19.02. Innlegget ble sendt til avisen den 22.01 som er 6 dager etter at siste artikkelen i avisens artikkelserie på syv artikler sto på trykk. Det er ikke bare at vi som interesseorganisasjon ikke fikk gi et tilsvar, men det er også verdt å merke seg at til tross for at Bergensavisen drev en kampanjejournalistikk for å få Stortinget til å frata psykoserammede pasienter menneskerettigheter, ble ingen pasient i den målgruppen som man ønsket å ramme på denne måten intervjuet. Det er ut fra dette vår påstand at Bergensavisen har brutt Vær Varsom-plakatens § 1.2. ved å aktivt sørge for at de man ønsket å ramme med tap av menneskerettigheter ikke kom til ordet og heller ikke Hvite Ørn Norge som interesseorganisasjon. Avisen har i stedet for å ivareta det spesielle ansvar for at ulike syn kommer til utrykk sørget aktivt for at synspunktene til de som kan bli skadelidende av den aksjonen som avisen har initiert og vi deres interesseorganisasjon ikke kommer til utrykk.

Avisen har satt fram både uriktige og tendensiøse påstander som også gir en stigmatiserende og dehumaniserende fremstilling av psykoserammede mennesker. Dette anser vi som et brudd på Vær Varsom-plakatens § 4.14 hvor det burde vært gitt en samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Vi anser det også som et grovt og respektløst brudd på § 4.15. at Hvite Ørn Norge som interesseorganisasjon for de som risikerer å bli fratatt menneskerettigheter og utsatt for intensivert praksis med frihetsberøvelse og traumatiserende tvang og strukturelle overgrep, ikke har fått svare på de angrep på våre medlemmers velferd og rettsikkerhet som Bergensavisen har iverksatt gjennom en destruktiv kampanjejournalistikk.

Styret i Hvite Ørn Norge

Vedlegg:
Avisinnlegg til Bergensavisen av 22.01-2021
E-post korrespondanse med Bergensavisen i tidsrommet 22.01-2021 til 19.02-2021
Representantforslag 48 S
Høringsuttalelse til representantforslag 48 S fra Hvite Ørn
Høringsuttalelse til Representantforslag fra WSO
Høringsuttalelse fra Hvite Ørn Norge til Tvangslovutvalget av 13.12-2019
Klage til Rådet for legeetikk av 03.05-2020
Svar fra Rådet for legeetikk av 17.09-2020
Svar av 29.01-2021 til Rådet for Legeetikk

Tilegg sendt PFU 10. mars 2021
Tillegg til klage (Saks-id: 10667) av 05-03-2021- Skadevirkninger
Helse- og omsorgskomiteens merknader Representantforslag 48 S (2020-2021).
Brev fra HOD av 02.12-2020.
Innspill Norsk Psykologforening av 13.01-2021.
Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer.