Innspill til Helse- og omsorgskomiteens representantforslag om tiltak mot kvakksalveri, og for en bedre prioritering av helseressurser.

Hvite Ørn har sendt inn Innspill til Helse- og omsorgskomiteens representantforslag om tiltak mot kvakksalveri, og for en bedre prioritering av helseressurser. Dokument 8:153 S (2019–2020)

Bakgrunn

Stortingets forslagsstillere er bekymret for utbredelsen av helbredere og aktører innenfor alternativ medisin som lover behandling og helbredelse av sykdom mot penger uten at det foreligger noen form for dokumentert effekt. I verste fall er dette kvakksalveri, der sårbare menneskers håp om hjelp misbrukes for profitt. I de øvrige tilfeller er det etter forslagsstillernes syn ikke snakk om helsetjenester, men velværetjenester, og forslagsstillerne mener slike tjenester ikke bør ha fritak for merverdiavgift på lik linje med helsetjenester. Forslagsstillerne foreslår videre å innføre merverdiavgift på kosmetisk behandling som ikke har medisinsk årsak. Les hele saken på stortinget.no

Hvite Ørn synes begrepet kvakksalver er et svært uheldig begrep. Dette vitner om at det er fordommer ute og går, fremfor sann kunnskap om alternativ og komplementær behandling. Det finnes useriøse aktører i alle bransjer, og våre medlemmer har fått erfare at det også er mer enn nok av dem i det offentlige helseapparatet.

Mange godkjente medikamenter har nytte for mindre enn 10 prosent av pasientene som mottar behandlingen, og da snakker vi ikke om helbredelse, men symptom lindring. Resultatet av dette er at over 90 % må slite med uvirksom behandling, og resten får bare symptomdemping, uten at de virkelige problemene blir løst.

Generelt bygger behandling av psykiske vansker med psykofarmaka på en hypotese om at hjernen har en kjemisk ubalanse. Denne angivelige kjemiske ubalanse har aldri kunnet la seg bevise av vitenskapelig metoder eller andre målemetoder. Sånn sett bør jo også dette bli betegnet som kvakksalveri, og lukes ut av det offentlige helsetilbudet.

Vi mener det er svært uheldig at utviklingen av helsetjenester har havnet i et spor, der forskningen er overlatt til legemiddelindustrien. Industrien er ikke interessert i å finne de reelle årsakene som skaper helseutfordringer, hvis ikke forskningen resulterer i en patenterbar medisin eller et patenterbart teknisk apparat. Legemiddelindustrien er heller ikke interessert i å legge penger i legemidler som kurerer sykdom, da avhengighetsskapende og symptomlindrende medisiner gir vesentlig bedre inntjening. Det er på høy tid at fellesskapet begynner å prioritere uavhengig forskning på helsefremmende legemidler og metoder.

Det offentlige tilbudet innen psykisk helse

Til tross for stor satsning på psykisk helsehjelp i Norge med opptrappingsplanen fra 1999 -2006, har helsegevinsten uteblitt. Resultatet har ikke blitt færre skadelidende, heller tvert om, ifølge NAVs og Health at a Glance 2019 OECD Indicators statistikk på antall uføre.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at Norge topper statistikken for overdødelighet innen OECD både for pasienter med schizofreni og bipolar lidelse. Her er dødelighetsgraden på henholdsvis 6.1 og 4.6. Til sammenligning har Finland henholdsvis 3,1 og 2,5 og Litauen har 1,8 og 1,3 (se tabell 6.26)

Ut ifra våre medlemmers erfaringer, og tilbakemeldinger vi har fått i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesenet, registrerer vi at en vesentlig grunn for at helsegevinsten uteblir er at behandlingene av denne utsatte gruppen er langt fra høflig og respektfull, samt at det i mange tilfeller er en ensidig prioritering av medisinering. Da det offentlige helsevesenet ikke har noe annet tilbud, blir mange av våre medlemmer utsatt for tvangsmedisinering mot sin vilje. Noe som igjen kan utløse sterke depresjoner og selvmordstanker, både som en reell bivirkning av medisinene, og fordi man ikke blir møtt med respekt for sine behov og ønsker. Da medikamentene som blir benyttet ved psykoser ikke har noen helbredende effekt, og kun gi en symptomlindring ved 10- 20% av tilfellene (også påpekt i Paulsrud utvalget sin utredning, NOU 2011:9, og tvangslovutvalgets utredning NOU 2019:14.), er disse pasientene tvunget inn i et ofte livslangt løp med tunge medisiner og uføretrygd. Dette påfører den enkelte pasient store lidelser, og samfunnet store kostnader.

Les hele høringsinnspillet her

Se også vedlagte Hvite Ørns klage til Legeforeningens Råd for Legeetikk og høringsinnspillet til tvangsbegrensningsloven NOU 2019:14

Bildet er i fra Hvite Ørns sommerleir på Påterud i Sverige i 2010