Fraskriver Legeforeningens råd for legeetikk seg ansvaret?

Siden veldig mange opplever behandlingen som foregår i offentlige sykehus i Norge som svært krenkende og uetisk, så vi oss nødt til å sende en offisiell klage til Rådet for legeetikk. Vi opplever at den norske psykiatrien, representert ved psykiatere og leger, igjennom lang tid har brutt med flere av paragrafene som er skissert i de etiske regler for leger, som ble vedtatt av Legeforeningens styre i 1961, med endring sist i 2015. Klagen tar for seg brudd på fem forhold som vi har listet her.

Den 12 januar 2021 etterlyste Hvite Ørn svar på vår klage datert 3. mai 2020. Da fikk vi tilsendt svaret av 17.09-2020 tilsendt på e-post. Vi må anta at brevet har kommet bort i posten, siden vi ikke har mottat dette tidligere.

Svaret i fra Legeforeningen lyder som følger:
«Rådet for legeetikk erkjenner at det foregår en heftig og til dels polarisert debatt rundt bruken av legemidler innen psykiatrien. Hva som er riktig og galt i denne debatt ligger utenfor Rådets mandat å ta stilling til. Rådet vil peke på at etiske regler for leger binder alle leger, også psykiatere. Det er Rådets holdning at de som utformer det psykiatriske behandlingstilbudet, både på overordnet nivå og for den enkelte psykiaters del, bør sette seg inn i Etiske regler for leger, og reflektere over om praksis lever opp til de idealene profesjonsetikken setter opp. Rådet for legeetikk har imidlertid verken kompetanse, mandat eller kapasitet til å gjøre en generell vurdering av om norsk psykiatri lever opp til standarden i de Etiske regler for leger. Rådet oppfordrer deltakerne i debatten til å fortsette dialogen, og vil igjen framheve Etiske regler for leger som et sett av idealer som både behandlere og pasienter bør ha interesse av at blir respektert.«

Hvite Ørn svarer følgende på dette i brev av 29.01.2021 til Legeforeningens råd for legeetikk:

«Vi viser til deres brev av 17.09-2020 med utskrift fra protokoll fra Rådets møte den 28.08-2020 hvor vår klage datert 03.05-2020 ble behandlet. Når vi ikke har gitt tilbakemelding tidligere, skyldes det at Orgservice AS som tar imot Hvite Ørns post og fører postjournal, ikke har mottatt deres brev av 17.09-2020. Vi må anta at det har kommet bort i posten. Når vi etterlyste behandlingen av vår klage den 12.01-2021, var det en velvillig medarbeider som oversendte brevet på e-post.Vi verdsetter å ha fått et svar på vår klage som fremstår både som ærlig og uten reservasjoner. Det var svært viktig å få det stadfestet en gang for alle at den Norske Legeforening ved Rådet for Legeetikk hverken har «kompetanse, mandat eller kapasitet til å gjøre en generell vurdering av om norsk psykiatri lever opp til standarden i de Etiske regler for leger». Den konklusjonen som Rådet for Legeetikk her presenterer understreker at det i første rekke er offentlige tilsynsmyndigheter, folkevalgte og domstoler som må ta ansvaret for å rydde opp i ulovlige og uetiske tilstandene innen norsk psykiatri som er spesifisert i vår klage til dere. Rådets konklusjon aktualiserer også diskusjonen om hvordan behandlingsansvaret innen psykiatrien bør forvaltes i fremtiden, herunder hvilke yrkesgrupper som bør kunne forvalte et behandlingsansvar innen psykiatrien. Man må i denne sammenheng også diskutere hvilke krav om faglig kompetanse og etisk standard det er nødvendig å stille til de aktuelle yrkesgrupper og yrkesutøvere som forvalter et behandlingsansvar innen psykiatrien. Vi sørger selvsagt for at de instanser som mottok kopi av vår klage datert 03.05-2020 får tilsendt kopi av Rådets brev av 17.09-2020 med utskrift av møteprotokoll fra behandling av klagen i møtet den 28.08-2020.»

Hvite Ørn jobber videre med saken. Her under kan dokuemnetene i saken lastes ned i PDF-format.

Hvite Ørns tillsvar til Legeforerningens Råd for Legeetikk av 29.01.2021
Svaret i fra Legeforeningens Råd for Legeetikk av 17.09.2020
Klagen i fra Hvite Ørn av 3. mai 2020

Vedleggene som fulgte med klagen
Hvite Ørns høringsuttalelse til tvangsbegrensningsloven NOU 2019: 14
Høringsuttalelse om NOU 2019: 14 fra ICJ Norge
Antipsychotic Treatment and Mortality in Schizophrenia