Ellinor Halle (63 og styremedlem i Hvite ørn) nærmet seg 40 år og var en hardtarbeidende kvinne i næringslivet med nære familieforhold og venner. Utenfra må livet ha sett vellykket ut. I sin selvbiografi «Fra frykt til Kjærlighet» skildrer hun imidlertid et liv som akselererer mot stupet. Hun beskriver også sin vei tilbake til livet takket være åndelig veiledning og ett menneske.
Ellinor mestret livet utmerket profesjonelt, gjorde karriere i reiselivsbransjen og reiste verden rundt. Hun var godt likt og hadde venner fra ulike epoker av livet. Men hun holdt på å slite seg ut på jobben og på det indre plan hadde hun det ikke bra.
«Jeg var på desperat søken etter meningen med livet og menneskene rundt meg fanget ikke opp hva jeg strevde med fordi jeg uttad lot som ingenting. Jeg var veldig god på det.»
Ellinor kunne ha vært en del av statistikken over «lyn fra klar himmel» selvmord.
«Det var ingen alvorlig psykisk lidelse som var årsaken, men følelsen av en utrolig meningsløshet og stor livssmerte.»
men hun var heldigvis i kontakt med kjernen sin eller observatøren i henne som sa: «Ellinor, du må skjønne hva som er meningen med livet før du avslutter det.» Den observatøren eller Selvet reddet henne fra å gjøre noe veldig dumt. Men hun trengte hjelp.
Ellinor skildrer etterhvert en hypersensitivitet og en mangel på fysisk skjold mot omverdenen som kom etter at hun ble åpnet opp av en akupunktør. Hun kjente fysisk hvordan omgivelser på det sprituelle planet tuklet med kroppen hennes. Hun ble kjemperedd og søkte hjelp ved å legge seg frivillig inn på psykiatrisk avdeling. Her erfarte hun at alt hun formidlet ble tolket inn i en diagnostisk kontekst.
«I en alder av 40 fikk jeg diagnosen paranoid schizofren. Jeg fikk sjokk. At jeg ut fra min oppriktige ærlighet ble kalt gal og ble gitt en av de mest alvorlige diagnoser i psykiatrien, rystet meg på dypet av min sjel. Og de sa at jeg aldri ville bli frisk. Det gjorde at de tok fra meg livsgnisten og de medisinerte meg ned. Alt ble ekstremt tungt.»
Ved hjelp av journaler beskriver Ellinor i boken mange «ikke-møter» i psykisk helsevern og det gjør henne uendelig trist å tenke på. Hun tenker også på alle de som blir møtt på en uheldig måte når de bare prøver å formidle sin livssmerte. «Det er faktisk den største sorgen jeg har og som gjør at jeg brenner for å få endret dette systemet.»
«Psykisk helsevern tror at det bare er medisiner som skal til, men det er bare en symptomlindring, ikke en helbredelse.»
Vendepunktet ble møte med psykosynteseterapeuten. Ellinor opplevde å bli respektert for første gang. Terapeuten stolte på det hun fortalte og at det var sant. Det reddet livet hennes.
«Jeg gikk gjennom journalene mine og gjenopplevd hele smerteperioden. Jeg holdt på å gå dukken. Det var mye tøffere enn hva jeg var forberedt på; jeg gjenopplevde traumene fra innleggelsen da jeg skrev. Jeg oppdaget dessuten at de i journalen skrev at de mente jeg hadde utsikter til å bli frisk. Dette var noe de aldri fortalte meg. Jeg ble helt sjokkert da jeg leste dette.»
Ellinor sier at hun nå har avsluttet et kapittel, skapt en konstruktiv ramme som forhåpentligvis kan glede andre mennesker. Hun mener at den som leser boka må være åpen, kanskje nysgjerrig på livet og mennesker. Håpet er å nå ut til dem som kanskje har mistet troen på livet, som synes det er meningsløst. Dersom boken kan gi trøst til mennesker som lever med angst, smerte og ubehag i hverdagen er hun glad for det.
I det litterære språket er ikke poenget om du er syk eller ikke. Her framstilles sykdom og kriser som del av den menneskelige erfaringsverden.
Ellinor tenker det er veldig viktig å gi andre tilgang til opplevelser som defineres som galskap. Hun vil også normalisere galskap fordi livet byr på så uendelig mye for mange av oss.
«Vi er alle på en reise hvor det er om å gjøre å våge/klare å være den man er bakenfor frykten. Mitt ønske er at folk skal være bevisst at når man har en eller annen form for frykt, så er det egentlig et rop om hjelp fra ens indre. Man kan søke hjelp hos venner eller hos noen man har tillit til, for å klare å forstå hvor uroen kommer fra.»
«Vi kan også hjelpe oss selv på en god måte ved vanskelige livserfaringer. Vi kan prøve å forstå hvorfor dette skjer med akkurat meg og hva jeg kan lære av det som skjer. Dette perspektivet kan gi ny innsikt og styrke videre på reisen.»
«Om det er vanskelig å forstå hvorfor dette skjer med deg, så vil jeg anbefale at du søker hjelp. Det finnes mange forskjellige terapeuter der ut, som bare ønsker å hjelpe.»
Boken kan kjøptes direkte fra Ellinor: www.ellinorhalle.no/bok eller hos Norli:
Hvite Ørn er en medlemsorganisasjon for alle mennesker som er opptatte av psykisk helse og for folk med brukererfaring fra psykiske helsetjenester.
Betjent mandager kl. 17:00 – 21:00
(med forbehold om endring av tidspunkt)
© 2008-2024 Hvite Ørn Norge. Design og drift: Orgservice
Trygg betaling med
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle
