En stjernespekket samling av internasjonale eksperter fra Europa, USA, Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Asia var med oss i Wergelandsalen en solfylte 10. september. Blant både talere og tilhørere var det en god blanding av fysisk nærvær og digitale deltakelse. Menneskerettighetsstiftelsen ReDo arrangerte konferansen som ble innledet av styreleder Hege Orefellen.
FN kom allerede i 2007 med CRPD – konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD har siden den gang blitt sett som et viktig verktøy for å endre både praksis og holdninger. Det blir til og med sagt at CRPD kan endre tvangspraksis i psykiatrien og gi de som har vært utsatt for tvang oppreisning.
Europarådets parlamentariske forsamling kom i 2019 med en enstemmig resolusjon. De uttrykket behov for en menneskerettighetsbasert tilnærming for å få slutt på tvang innen psykisk helsevern. Hva er status i dag?
Alle snakket om CRPD. Det juridiske språk, fagtermer, alt formidlet på engelsk gjorde dagen krevende for mange med meg. Imidlertid bøy flere talere på seg selv med korte innblikk i egen bakgrunn og engasjement, noe som bidro til at fagtett materiale ble lettere tilgjengelig.
Muhannad Alazzeh fra Jordan er medlem av FNs komité for CRPD. Han er ekspert på internasjonal retts- og menneskerettighetsoppdrag. Han viser eksempler på hvordan mange land, deriblant også Norge, har moderat seg i forhold til flere artikler i CRPD.
Alazzeh ser den medisinske modell som årsak til mostand. Leger og helsepersonell gis absolutt autoritet i å utøve tvang basert på diskriminerende antakelser, definisjoner og forståelser. Han trekker dessuten frem diskriminerende offentlig helselovgivning.
Dainius Pūras er professor ved universitetet i Vilnius og tidligere FNs spesialrapportør for retten til helse.
Salen humret godt når han deler sin naive tro bak jernteppet, at Vestens demokratiet med sikkerhet gjenspeilet seg i vår psykiatri.
Pūras skjønte etterhvert at han tok grundig feil og ser i dag tre store hindre for endring av praksis: den ikke evidensbaserte biomedisinske forståelsen, maktubalansen og forutinntatte meninger basert på holdninger, bindinger og korrupsjon. Pūras sier at tvangsbruk øker globalt og sier det er behov for et paradigmeskifte og revitalisering av CRPD for å ivareta menneskerettigheter og psykisk helsevern.
Inger-Mari Eidsvik er en modig stemme fra hjemlige forhold. Eidsvik gikk til sak mot staten for brudd på menneskerettene i psykisk helsevern. Saken var første gang oppe i tingretten i 2022. Saken har siden var oppe til behandling i Høyesterett, men 19-22. november i år blir saken om tvangsmedisinering og isolasjon er brudd på menneskerettene for første gang gjenstand for reell behandling i tingretten. Møt opp og følg saken krav om erstatning etter brudd på EMK i Oslo tingrett!
Oh-yong Kweon er jurist og jobber for verdensnettverk for brukere og overlevere i psykiatrien (WNUSP) i Sør-Korea og berettet om en psykiatri som minner mer om vår egen på 80-tallet med store institusjoner der folk er lenge innlagt og utstrakt bruk av tvang. Diana Sheinbaum Lerner fra Mexico og Jennifer Wairimu fra Kenya delte erfaringer med å få saker rettslig prøvd i respektive hjemland.
Olga Kalina er styreleder for det europeiske nettverk av tidligere brukere og overlevere fra psykiatrien. Hun fortalte levende om sitt møte med psykiatrien hjemme i Georgia. Innlagt og utsatt for tvang sitter psykiater foran henne og spør hva som er hennes problem. «Du er problemet!», tenker hun. Kalina forteller om forholdet i Georgia og omliggende land i dag. Hun sier mangel på penger slett ikke er problemet, men holdninger og praksis og referer til Afrika der det blir utøvd lite tvang innen psykisk helsevern.
Steven Allen, Executive Director, Validity Foundation, holdt et friskt siste innlegg. Han uttrykket harme over all motstand og mangel på progresjon «it feels like uphill battle – det føles som en kamp i motbakke!» Han fikk en ekstra applaus, sikkert for sin utblåsning som føltes godt, også for oss tilhørere.
Domstolen har en viktig rolle i å få tilgang til rettferdighet, effektive rettsmidler og oppreisning. Det blir referert til strategiske rettssaker, den europeiske menneskerettighetsdomstolen og andre regionale menneskerettighetsorganer, FN-traktatorganer, regionale og globale perspektiver.
Talere var innen på rettsreformer for å få slutt på psykiatrisk tvang, samtidig var det tilbakevennende at det er en politisk prosess å få til lovendringer og rettspraksis. Alberto Vasquez, meddirektør i Center for Inclusive Policy (CIP) i Sveits, sier lovgivningen for psykisk helsevern forblir en barriere for å fjerne tvang i psykiatrien. Videre understreker han at enhver reform trenger støtte og kontekstuelle endringer for effektiv implementering.
Paulo Pinto de Albuquerque er tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og i dag professor i juss i Lisboa. Han sier praksis i dag handler om politikk og CRPD må inkorporeres i våre nasjonale lover. Albuquerque sier videre at vi må vekk fra biomedisinsk forståelse og WHO og CRPD kan ikke lenger ignoreres.
Konvensjonen er ratifisert av 188 land. Tilleggsprotokollen gir individklageadgang, noe som innebærer at enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner kan klage til konvensjonens ekspertkomité om at deres rettigheter er krenket av staten. Denne er imidlertid bare ratifisert av 105 land og ikke av Norge.
CRPD er (altså) ennå ikke inkorporert i menneskerettighetsloven og dermed har konvensjonens bestemmelser ennå ikke fått forrang over bestemmelser i norsk lov som strider mot CRPD. Sittende regjering lovet i Hurdalsplattformen å rette på dette, men CRPD er fremdeles ikke blitt inkorporert i menneskerettighetsloven.
Muhannad Alazzeh fra Syria gjorde rede for Norge som ett av ytterst få land i verden som har valgt å benytte seg av tolkningserklæringer for å redusere CRPDs virkning på gjeldende tvangspraksis.
I denne tolkningserklæringen forbeholder norske myndigheter seg rett til å tvangsbehandle mennesker, deriblant psykisk syke når dette anses som siste utvei, og behandlingen er underlagt betryggende juridisk kontroll.
Vi vet at for psykoserammede er tvangsbehandling ikke unntaket som kun skal brukes som siste utvei, men regelen. Stort sett alle blir medisinert eller tvangsmedisinert med antipsykotika, til tross for at CRPD i prinsippet forbyr fysisk-, psykisk og kjemisk tvang.
Tvangsbruken i psykiatrien øker og nærmer seg nå 9000 tvangsinnleggelser i året.
Medikamentfrie behandlingstilbud nedlegges i et faretruende tempo og medikamentell tvangsbehandling, som skulle være siste utvei er langt på vei blitt eneste tilgjengelige tilbudet for denne pasientgruppen.
Det fremkommer også av innlegget til Inger-Mari Eidsvik at tilgangen til betryggende rettslig kontroll av den biomedisinske tvangspsykiatrien er svært begrenset og krever økonomiske ressurser langt utover det en pasient kan forventes å ha.
Dette gir utvilsomt kraftig riper i lakken av bildet av Norge som menneskerettighetsnasjon. Det er ikke mindre enn hyklersk at Norge som vil fremstå som foregangsnasjon hva gjelder menneskerettigheter forbeholder seg retten til å fortsette å utøve tvang innen psykisk helsefelt. Dette blir lagt merke til ute i verden og svekker Norges troverdighet som menneskerettighetsnasjon.
Ikke alle har hørt om Menneskerettighetsstiftelsen ReDo – senter for rettigheter og dokumentasjon. Det er ikke så rart siden den først ble stiftet i 2021. ReDo arbeider mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. ReDo arbeider for styrking av gruppens menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet ved testamente av Bjørg Njaa. Formål er å holde minnet om hennes sønn Ketil Njaa Solberg levende. Ketil Njaa Solberg døde i 1999, bare 25 år gammel. Minnefondet forvaltes av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo – senter for rettigheter og dokumentasjon.
Ketil Njaa Solbergs minnefond deler årlig ut minneprisen «Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris for kamp mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern».
Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososial funksjonsnedsettelse og/eller arbeid for styrking av denne gruppens menneskerettigheter. Prissummen er på kr. 20.000 og deles ut fra Ketil Njaa Solbergs minnefond, opprettet og forvaltet av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo.
Prisutdelingen avrundet konferansen og prisen gikk til menneskerettighetsadvokat Tina Minkowitz. Hun jobber i dag ved senter for menneskerettigheter for brukere og overlevende av psykiatri (CHRUSP) i USA. Oppdraget til CHRUSP er å avslutte tvungen psykiatrisk internering og behandling, ved å bruke internasjonal lov. Minkowitz var med og utarbeidet den første teksten til CRPD og påvirket teksten betydelig ved at den krever at ratifiserende stater anerkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å ta avgjørelser og utøve rettslig kapasitet, og å gi støtte til å ta beslutninger i stedet for å ta fra seg kontrollen gjennom vergemål eller en erklæring om inhabilitet. Vi fikk opplest en imponerende meritt av innsats og seire for menneskerettigheter gjennom flere tiår. Det var en beveget Mette Ellingsdalen (styremedlem i ReDO) som delte ut prisen. Du kan lese mer om begrunnelsen for tildeling av prisen her.
Konferansen ble tatt opp og blir lagt ut på stiftelsens hjemmesider. Følg med!
Skribent: Anthonie Opsahl Schnell
Hvite Ørn er en medlemsorganisasjon for alle mennesker som er opptatte av psykisk helse og for folk med brukererfaring fra psykiske helsetjenester.
Betjent mandager kl. 17:00 – 21:00
(med forbehold om endring av tidspunkt)
© 2008-2024 Hvite Ørn Norge. Design og drift: Orgservice
Trygg betaling med
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle
