Fremtidens Psykiatri – Vi har en drøm

Den 12 november fylte 200 personer sal Egalia i Litteraturhuset i Fredrikstad. Nettverket Fremtidens Psykiatri arrangerte en kveld med to forelesere med stor erfaring og kunnskap. Kjartan Mølstrevold som er boleder i Stavanger og Arnhild Lauveng psykolog, forfatter og forsker ga oss sine analyser og meninger om hva som er god rehabilitering.

Kjartan Mølstrevold ga oss sine erfaringer om hvordan man skal organisere hverdagen fra de som bor i bofellesskap. Beboernes egne meninger om sine behov skal være det sentrale for både form og innhold.  Hva har dere bruk for? Når har dere behov av bemanning? Hvem ønsker du som kontaktperson? Kjartan viser på hvordan aktivitet former identitet.  En holdning «Du klarer dette – vi kan hjelpe deg.» gir mulighet for et personlig ansvar til den enkelte, samtidig formidles håp og mulighet for hjelp. Dette å selv ha en reell påvirkningskraft har stor betydning for integriteten. Når man legger til rette for reell brukermedvirkning og tar aktive valg for å endre den tradisjonelle maktbalansen, har Mølstrevold erfaring med at relasjonene og tjenestene blir bedre. Dette kan igjen føre til at beboere og personalet sammen kan finne en retning som er riktig for den enkelte og mer recovery orientert tjenestetilbud.

Arnhild Lauveng delte sine funn fra sin doktoravhandling «Hva fremmer personlig vekst?» Hun har ved 75 intervjuer samlet brukers erfaringer fra danske daghøgskoler (DHS) og norske distriktspsykiatriske klinikker (DPS). Begge har som oppgave å ta hånd om personer med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser. DHS har en pedagogisk grunnsyn og DPS en medisinsk-psykiatrisk.

Daghøgskolene har normale skolefag, teoretiske, praktiske, estetiske og man er innskreven som student. Man bor hjemme og har studier, aktiviteter, praksis «5 dager i uken, 5 timer om dagen» og kan være student under kortere eller lengre tid. Behov og interesser styr, ikke diagnose. Man bygger videre på en over 100-årig pedagogisk tradisjon fra Grundtvigs dager. Erfaringene fra studentene er at de opplever seg som subjekt, at de er blitt mer kompetente og sosiale og får en meningsfull hverdag. Tre eldre menn studerer fysikk. De undersøkte brukernes vurdering av DPS i Norge er mer negativ. Gruppen her, personer med alvorlige, sammensatte og langvarige lidelser opplever en pasientrolle med negative forventninger. Under korte opphold, standard 3 uker, får man omsorg, behandling og kontakt med fagpersoner og andre pasienter. Man kommer seg. Men så må man ut til en betydelig mer ensom og innholdsløs hverdag, kanskje med noen timer i uken på et dagsenter. Man opplever sig ikke som et subjekt. Sykdommen er ofte i fokus.  Man venter på å bli frisk for å kunne ta neste trinn. For å få komme igjen til et nytt opphold på DPS må man bli syk igjen. Dette blir ofte en sirkulær prosess fjernet fra langsiktige mål og trinn. Arnhilds forskning og Kjartans erfaringer ga utfordringen til oss alle som har ansvar, makt eller interesse for Fremtidens Psykiatri. Subjekt eller Objekt? Student eller Pasient? Rehabilitering eller konservering?

Prosjektleder Anders Wingren