Foto: M. Hauglid

Ved stiftelsen av en New Zealand- avdeling, har medlemmene av «The International Society for the Psychological Treatments of the Schizophrenias and Other Psychoses» (se: www.isps.org), med overveldende flertall (84%), stemt for å endre navnet sitt til «The International Society for Psychological and Social Approaches to Psychosis.»

Navneendringen kommer på et tidspunkt hvor det foregår en opphetet debatt omkring begrepet schizofreni i tidsskriftet “The Diagnostic and Statistical Manual» (se: http://dxrevisionwatch.wordpress.com).

ISPS arbeider med psykologisk behandling av mennesker som erfarer psykose, og for en større forståelse av de psykologiske og sosiale årsakene bak psykose. ISPS ble stiftet i 1956, og har avdelinger i 19 land. ISPS har utgitt 13 bøker det siste tiåret, og utgir sin egen vitenskapelige journal «Psychosis» (se: www.tandf.co.uk/journals/rpsy). Redaktør er professor John Read fra Aucklanduniversitetet på New Zealand. Medlemsmassen på 1400 medlemmer består av psykiatere, psykologer, sykepleiere, terapeuter, forskere, og brukere og pårørende fra det psykiske helsefeltet.

I debatten som førte til navneendringen var det to faktorer som spilte en viktig rolle. Nemlig at begrepet schizofreni var uvitenskapelig og at det virket stigmatiserende. Begrepet er uvitenskapelig fordi det er vanskelig å avgjøre hvem som tilfredsstiller kriteriene for diagnose, og fordi det er meget vanskelig å forutse hvem som responderer positivt på eventuell behandling. Forskning viser også at diagnosen schizofreni er en av de mest stigmatiserende diagnosene, fordi det hersker stor pessimisme omkring utsiktene til helbredelse fra tilstanden.

«Vi trenger å bevege oss vekk fra den stigmatiserende og falske ideen om at schizofreni er en enkelt identifiserbar biologisk «sykdom».»

Dr. Brian Martindale

(Britisk psykiater og psykoterapeut, styreleder i ISPS International)

Flere organisasjoner som arbeider med psykisk helse, endrer nå navn, som følge av behovet for en ny forståelse av schizofrenibegrepet.

Inger Emilie Nitter

Under psykose fungerer hjernen annerledes enn ved søvn, drøm og vanlig dagsbevissthet.

Den eldste delen av hjernen tilkoples. Det kan føles som om tiden åpner seg og blir hel. Mennesket kan føle seg ett med naturen. Forsvaret faller. Skjønnhetsdimensjonen kan åpnes.

Psykosen tennes når påkjenningene blir store. Det er som indre demninger brister. Nye spor dannes i hjernen. Psykosen kan sammenliknes med et indre jordskjelv.

Den ytre verden speiler seg i menneskets indre. Psykotikeren gjør et viktig arbeid for gruppen (flokken) når dramaer og skjulte forhold bevisstgjøres og settes ord på.

De symbolske bildene kan være ytterst skremmende. Når angsten gjennomleves, kan innsikten øke. Mennesket kan forstå hva som ligger bakom etablerte sannheter. Da er mennesket som treet, når det søker mot lyset, utvikler røtter og stamme, får årringer, styrke og en utviklet krone. Psykosen som hjerneprogram kan gi mennesket helhetssyn og økt bevissthet.

Psykosen kan avdekke kollektive løgner og skjulte sannheter. Analogt med skogspleie, der visse trær tynnes ut slik at andre får mer lys, har det blitt drevet ”pleie” av befolkningen gjennom historien. Mennesker med tent psykose, varslerne, har blitt lukt ut hele veien.

Psykosen har vært slukket helt siden menneskene gikk over fra å være nomader til å bli bofaste. Flokkene konkurrerte om jord og ressurser. Det var et taktisk grep å forby psykosen. Det ga et konkurransefortrinn. Da kunne trykket fra styresmakten på befolkningen øke. Det begynte i den jødiske kulturen for 4-6000 år siden. Så spredte det seg. Syndefallsmyten forteller om mennesker som ikke lenger får ha fri bevissthet, Kunnskapens tre.

Hva om Edvard Munch hadde blitt medisinert?

Det skjedde et brudd i menneskeflokken på den tiden. Balansen mellom styresmakt og folk opphørte. Forbud og straff, tvang og trusler ble maktmidler i den gryende staten. En underliggende og permanent angst kom inn. Språket ble brukt for å styre folket til innordning, gjennom kollektive løgner om gud og psykose. Løgndetektoren (psykose og drøm, menneskets dypere sanser og følelser) ble slukket. Slik kunne det undertrykkende styringssystemet vokse og bestå. Det grunnmønstret er blitt bevart helt til våre dager.

Psykosen frigjør mennesket fra et krigersk tanke- og styringssystem til et fredelig system.

Psykosen kan fungere som regulator i alle maktforhold, i stor og liten målestokk. Psykosen kan hjelpe mennesket tilbake til grunntilstanden, den eneste bærekraftige for arten menneske, likeverd, åpenhet og fri flyt av kommunikasjon i alle ledd. Under det systemet utvikler menneskene medfølelse. Varme relasjoner og frigjørende forhold oppstår. Menneskene kjenner trygghet, folder seg ut og blomstrer og får god helse.

Norden har den mest følsomme siden av mennesket blitt verdsatt. Yggdrasil-asken er den norrøne parallellen til Kunnskapens tre. Tre norner spinner sammen tanker og følelser til en helhet. Yggdrasil-asken favner verden og beskriver fortid, nåtid og fremtid.

Gjenoppdagelsen av psykosen som bildespråk er sann økonomi. Psykosen er et ”intelligent protection system”, utviklet av naturen selv for å sikre menneskeflokkens overlevelse.

Skrevet av Inger Emilie Nitter
Publisert: 04.11.2011

www.youtube.com/watch?v=oGW8dsBEcTc

]]> http://hviteorn.no/magasinet/2011/11/06/inger-emilie-nitters-svar-pa-hva-er-psykose/feed/ 0 http://hviteorn.no/magasinet/2011/10/26/psykosen-en-spennende-blogg-fra-wenche-t%c3%b8mmervik/ http://hviteorn.no/magasinet/2011/10/26/psykosen-en-spennende-blogg-fra-wenche-t%c3%b8mmervik/#comments Wed, 26 Oct 2011 16:52:40 +0000 randilien http://hviteorn.no/magasinet/?p=43

Psykosen

Hun ringte med på fredag formiddag og sa: Jeg tror jeg skal til deg jeg. Hun refererte da til meg som behandler. Hun hadde vært hos meg til samtaler i en periode og gjort endel endringer i livet sitt etter dette. Nå hadde jeg ikke sett henne på flere måneder. Og jeg hørte med en gang på stemmen hennes at hun var psykotisk. Noe i vibrasjonen hun hadde og hennes forklaringer som jeg kjente igjen etter å ha vært sambo med en person som nettopp hadde sine psykoser.

Hun kom noen timer senere. Og vimset først rundt. Da hun endelig satt seg ned og fortalte alt det merkelige som hadde skjedd henne, bekreftet hun min mistanke om psykosen. Det var ikke gått så langt som innleggelse ennå. Men det var nære på, for venner og foreldre hadde fått henne opp til en samtale på psykriatrisk poliklinikk. Men hun pratet legene rundt lillefingeren og gikk ut derfra. De ville jo selvfølgelig at hun skulle legge seg inn frivillig, for under tvang er en heavy situasjon og det skal mye til i Norge for å kunne umyndiggjøre et menneske (heldigvis).

Jeg var helt ærlig med henne. Jeg sa at jeg SÅ hun var psykotisk. At jeg kunne se det på manglende lysreaksjon i pupillene hennes. Jeg sa videre at jeg trodde (og jeg mente det) på 100% av det hun fortale med. Men at jeg også trodde at 70% var gjenkjennelig, og at de siste 30% var en sammenblanding av forståelse av alt det hun hadde opplevd. Hun godtok dette. Jeg spurte åndeverden inne i hodet mitt om hva jeg skulle gjøre, og de sa; Jorde henne.

Da hun reiste seg fra stolen så jeg noe merkelig. Hele auraen hennes var ikke rundt henne, men fulgte henne som en forsinket masse. Det var i kontakt med henne, men var på siden av henne. Og plutselig slo det meg hva som skjer når vi sier at vi “ikke føler oss på plass i oss selv”, eller “føler oss helt utenfor”. Det er rett og slett en helt konkret og fysisk tilstand.

Hun la seg på benken, og jeg satte meg i fotenden og holdt rundt anklene hennes. Hun småpratet om alt som hadde skjedd. Og typisk denne situasjonen så blir de veldig usikre på hvem de kan stole på eller ikke, eller de blir veldig sort hvitt på enten så stoler de på deg eller så gjør de ikke. Hun hadde fått et sjokk over at vennen hennes kunne gå bak ryggen på henne og ringe foreldrene hennes. Og at de i sammen hadde forsøkt å lure henne til legen. Vi snakket om at hun måtte tilgi dem. At de ville hennes beste, og at de hadde gjort det de trodde var riktig. At de gjorde dette fordi de følte behov for å beskytte henne siden hun gjorde og sa en hel masse som de ikke forsto. Hun tenkte seg litt om, og valgte ut noen hun ville tilgi. Og andre sa hun at det egentlig var på tide at hun kuttet ut uansett.

Jeg spurte også om hun på noe tidspunkt hadde tenkt på å skade seg eller andre, men da bare så hun på meg og sa: Er du teit eller? Så da hadde vi utelukket dette.

Jeg sa også at hun hadde et valg. Hun kunne la seg jorde nå og få på plass seg selv, ellers så var veien tilbake til en balansert tilværelse gjennom psykriatrien og de dopforholdene der bak lukkede dører. Og som jeg regnet med, så fristet denne tilværelsen lite. Så hun innså mer og mer selv at det lønnet seg å slippe taket i den smertefrie og deilige psykosetilstanden i kroppen. Og sakte med sikkert som jordingen kom tilbake, så jeg auraen hennes flytte seg mer og mer rundt henne og til slutt omsluttet den henne perfekt.

Etter 2,5 time sa hun til meg at hun måtte på toalettet. Jeg kjente at hun var “tyngre” energetisk. Og da hun kom ut fra toalettet sa hun: NÅ har jeg lysreaksjon i pupillene mine igjen.

Vi gikk ut og tok en kopp kaffe. Hun pratet normalt. Men det var fremdeles vanskelig for henne og innse at alt det som hadde skjedd med henne, hadde det virkelig skjedd, eller var det fantasi. Jeg sa at hun ville sortere og la det blekne i løpet av de nærmeste 2-3 ukene. Og at det viktigste for henne var nå å fokusere på å gå turer, være sammen med barna sine og å gjøre praktiske ting som hold henne jordet.

Hun fortalte med om ting hun hadde gjort i psykosen. Ting hun aldri hadde turd før. Hun hadde gått på butikken i shorts. Og hvorfor skulle ikke den vakre unge jenta en fin sommerdag gå på butikken i shorts? Men i hennes verden. Vokst opp med veldig rike foreldre og en masse regler og tabu, så var dette for henne en bragd. Hun hadde også egentlig merket at psykosen kom sa hun. Sånn etterpåklok. Det hadde vært som en vukan i magen som hadde først gjort veldig vondt og så sprutet ut energi fra mageområdet. Og for oss som er vant til å forholde oss til solar plaxus så vet vi jo at en av definisjonene på dette området er følelser. Vi sier jo sågar at “jeg hadde magefølelsen av…” Så innestengte følelser skaper kraftige ubalanser.

Vi småpratet en times tid, før hun kjørte hjem igjen. Og jeg ble sittende med en bismak. Jeg visste hun ville få det tøft de nærmeste ukene. Og hadde mer selvutvikling hun skulle gjennom. Men hun slapp innleggelsen.

Hva er det vi i dag gjør med psykoser? Vi doper folk ned til det uigjenkjennelige, fester dem i remmer, lukker dem inne sammen med andre ubalanserte og forsøker å fjerne kroppens naturlige måte å reagere på. Kroppen har mange naturlige reaksjonsmønstre for å holde balansen. Og psykose er høyst sannsynlig også det samme.

Finnes det ingen naturlige behandlinger for folk som opplever denne tilstanden i livet sitt. Folk som kan være støttende uten makt, tvang, dop og misbruk?

I en periode hadde jeg mange samtaler med folk som jobbet innen psykriatri. Og en ting sa de alle felles; Er det EN ting jeg hvertfall vet, så er det at vi ikke gjør folk friske her. Noe må endres. Og en sykepleier som gråt da hun ringte meg. De hadde fått manualer å lese om hvordan de skulle behandle folk på beltebenker. Hun sa jeg gråter og vil kaste opp. Må jeg slutte i jobben min? Så ikke bare skaper det ubalanse hos pasientene, men også hos pleierene.

Ja, noen får hjelp, men det er også mange som dessverre ikke får det.

Vi må søke harmoni og balanse mellom kropp og sjel.

Forsøke å forstå naturligheten og hva kroppen forsøker å fortelle oss. Ikke bare dope ned alt uønsket, men lære og utvikle oss.

Les mer fra Wenche Tømmervik på: www.Tommervik.no

Depressive lidelser er tyver som tar gleden fra mennesker.  De stjeler selvtillit, energi og livslyst.  Depresjon er mørke dager og endeløse netter.

I de siste årene er det utviklet mye god kunnskap om hva som kjennetegner depresjon og hvordan den kan overkommes.  Kognitiv terapi er for mange en nyttig tilnærming, både som veiledet selvhjelp og som psykoterapi.  Denne filmen er for alle dem som søker slik kunnskap – de som har perioder med depresjon, venner og pårørende, fagfolk og behandlere.

Tre personer forteller om sine erfaring med depresjon og om hva de føler har vært til hjelp.  Dessuten viser filmen glimt fra en terapisamtale der temaet er hvordan pasienten kan gi seg selv støtte i en vanskelig situasjon.

Klikk deg inn her og se denne sterke filmen:

http://www.kognitiv.no/tankens_kraft/cms/100

Ved å være fysisk aktiv kan du selv bidra til å forebygge psykisk uhelse – og til å helbrede vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon. Det sier Egil W. Martinsen, lege, spesialist i psykiatri og leder for Forskningsinstituttet ved Modum Bad og Norsk Forening for Kognitiv Terapi. I sin siste bok, Kropp og sinn Fysisk aktivitet og psykisk helse (Fagbokforlaget 2004) tar han blant annet for seg de viktigste sykdommene og hvordan vi kan mosjonere for å få en bedre fysisk og psykisk helse.

- I psykisk helsevern har det vært ulike tradisjoner når det gjelder synet på sammenhengen mellom kropp og sjel. I dag har vi belegg for å si at fysisk aktivitet både kan virke forebyggende og helbredende på en rekke psykiske lidelser, sier Egil W. Martinsen. I sin medisinske doktorgrad fra 1989 tok han for seg fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser. I dag har han 25 års praktisk og forskningsmessig erfaring fra dette fagområdet.

Psykiske lidelser berører oss alle

Psykiske lidelser er folkesykdommer. Fra store befolkningsundersøkelser både i Norge og i andre land, vet vi at halvparten av alle mennesker får en psykisk lidelse i løpet av livet, og at en av tre til enhver tid har behandlingstrengende psykiske plager. Dette innebærer at vi alle vil komme i berøring med problemet, enten vi selv blir syke, eller vi opplever at noen i familie- eller vennekretsen blir det.

- Hva er de vanligste psykiske lidelsene?

- Stemningslidelser (oftest depresjoner), angstlidelser og misbruk eller avhengighet av rusmidler. Enda flere vil få stressreaksjoner og psykisk besvær som ikke kvalifiserer for noen psykiatrisk diagnose. Sammen med belastningslidelser er psykiske lidelser de vanligste årsaker til sykemelding og arbeidsuførhet. Psykiske helseplager medfører betydelig lidelser, både for den som rammes og for de nærmeste.

Helse på grønn resept

- I de årene jeg har arbeidet som behandler, underviser, veileder, leder og forsker innen psykisk helsevern, har jeg kunnet glede meg over store fremskritt i tilbudet av virksomme behandlingsmetoder, sier Egil W. Martinsen. – Men jeg er også blitt stadig mer klar over hvor viktig det er at mennesker bidrar til å bevare og styrke egen helse. Det er begrenset hvor mye helse som kan hentes ut av helsevesenet. Et av tiltakene myndighetene har iverksatt, er grønn resept-ordningen. Denne innebærer at leger får refusjon fra trygden for å anbefale fysisk aktivitet som behandlingstilbud for spesielle diagnosegrupper. Det er også utgitt et tipshefte for tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser, og i løpet av 2004 ble det laget en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Når det gjelder psykisk helse, tror jeg det er stort behov for enkle, lett tilgjengelige strategier – både for å forebygge og for å lindre psykisk smerte. Og fysisk aktivitet er nettopp en slik hjelp til selvhjelp.

Det handler om å bevege seg

- Hva menes med fysisk aktivitet og trening?

- I denne boka definerer jeg fysisk aktivitet og trening som aktiviteter de fleste av oss lærer fra barnsben, slik som å gå, sykle, gå på ski og svømme. Det handler både om såkalt aerob trening eller kondisjonstrening for å styrke hjerte-lungekapasieten og øke kroppens surstoffopptak, styrketrening og trening av smidighet, koordinasjon og avspenning. Fysisk aktivitet er et paraplybegrep som dekker alle former for muskelarbeid, mens fysisk trening brukes om mer systematiske treningsopplegg der målet er glede, helse og rekreasjon – men begrepene brukes litt om hverandre.

- Hva er den beste treningsformen?

- Den du selv trives med og fortsetter med. Fysisk aktivitet er veien, ikke målet.
Når det gjelder studier, er rask gange og jogging de mosjonsformene som har vært best undersøkt. Dette er aktiviteter de fleste kan utføre, de kan utføres nesten over alt – og de krever ikke annet utstyr enn gode sko.

To amerikanske forskere – en biolog og en antropolog – presenterte i Nature (november 2004) en teori om at mennesket er skapt for å løpe over store avstander, og at denne evnen har vært helt avgjørende for vår utvikling fra ape til menneske. De mener at løping ikke bare er et biprodukt av gåing, men at løping har vært drivende for utvikling av hjernen; først når vi klarte å løpe etter byttedyrene og skaffe oss nok proteiner, fikk vi utviklet hjernen. De peker også på at gode støtdempere i fotbuene og i ryggsøylen, samt store leddflater, er med å gjøre kroppen vår velegnet for løping.

- Teorien er interessant, og bekrefter at mennesket er skapt til bevegelse, mener Egil W. Martinsen. – Jeg synes selv at løping er en god aktivitet. Ulempen er at mange i Norge er henvist til å løpe på hardt underlag i store deler av året, og da har det lett for å oppstå slitasjeskader. Personlig kan jeg derfor ikke løpe lenger pga dette. Men helsegevinstene kan oppnås også ved andre former for fysisk aktivitet.

Aldri for seint

- Jo tidligere man kommer i gang med en aktiv livsstil, desto bedre er det, fremholder Martinsen, men presiserer at det aldri er for seint å starte. – Så lenge vi lever, er vi trenbare. Og husk at trening betyr å øke aktivitetsnivået fra det en vanligvis gjør. For en person som ligger til sengs, er trening det å sitte opp. For en som står, er det trening å gå. Og det er viktig å være klar over at den som er i dårligst form får størst helsegevinst av fysisk aktivitet.

Egil W. Martinsen forteller en tankevekkende historie fra sin tid som pleiemedhjelper ved en medisinsk avdeling, før han begynte å studere medisin. En 70 år gammel kvinne var blitt lam i høyre arm og venstre bein etter et hjerneslag. På forhånd hadde hun fått avstivet høyre bein pga slitasje i hofteleddet – slik at hun hadde to stive bein og en lam arm. Damen var sengeliggende. Hun mislikte sterkt å ligge på bekken, og en dag forlangte hun å få sitte på bekkenet på en stol. Pleieren protesterte, men damen sa: Jeg vil opp, Martinsen! Og slik ble det. Neste gang ville hun stå og tørke seg. Igjen kom pleieren med motforestillinger, og igjen ble det som damen ville. Neste dag var beskjeden: Jeg vil opp og stå, Martinsen! Og dagen etter. Jeg vil gå, Martinsen!

- Jeg husker det som det var i går den dagen vi sammen passerte legevisitten – spaserende arm i arm nedover korridoren; hun på to stive bein med krykke i den friske handa. Hennes fysiske situasjon var endret fra å ligge hjelpeløs i senga til å kunne gå med litt støtte!

Overvekt og fysisk aktivitet

Samsykelighet er et viktig begrep. Det innebærer at man kan ha flere sykdommer samtidig. Personer som har en alvorlig fysisk sykdom, har økt risiko for å psykiske plager i tillegg. Og mennesker med psykiske lidelser har økt sannsynlighet for å få kroppslige sykdommer.

Det finnes mange gode grunner for å bevege seg. Kroppen vår er skapt for å brukes, og det som ikke brukes forfaller. Muskler som ikke stimuleres, blir svekket. Det gjelder skjelettmuskulatur, men ikke minst hjertemuskulaturen. Inaktivitet gjør at leddenes funksjon svekkes, og dette øker sårbarheten for skader og overbelastning. Særlig utsatt er de store, vektbærende leddene, som hofte og kneledd. Belastning styrker skjelettet, mens inaktivitet medfører at skjelettet taper kalk og beinmasse. Dette fører til beinskjørhet (osteoporose) og øker faren for brudd og skjelettsakder – noe som særlig rammer kvinner etter overgangsalderen.

- Ett av våre største helseproblem er nettopp overvekt, og overvektsepidemien er en inaktivitetsepidemi, sier Egil W. Martinsen. – Overvekt er en risikofaktor for utvikling av flere sykdommer, blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer.

- Kan man ha nytte av mosjon selv om man ikke går ned i vekt?

- Ja, den økte sykdomsrisikoen er betydelig redusert også hos overvektige som er i god fysisk form.

Vi kan påvirke vår atferd

Et annet godt argument for bevegelse er at kroppen er vår tilgang på verden og står i en levende sammenheng med omgivelsene. Den er bevegelig og dynamisk. Ulike menneskelige erfaringer setter seg i kroppen. De lagres som gode og vonde minner, og det er kroppen som erkjenner dette først. Det er vår evne til å oppfatte, fornemme og bevege oss som gjør oss i stand til å forstå omgivelsene våre. Derfor er det viktig å utvikle evnen til bevegelse.

- Men er det ikke vanskelig å være fysisk aktiv når man har det leitt og helst vil gjemme seg i et sort hull?

- Jo, og det er nettopp her utfordringen ligger. Det er lett å forstå at mennesker blir engstelige og deprimerte under og etter store belastninger. Men plagene forsvinner som regel ikke selv om vi forstår hvordan de har oppstått. Det er viktigere og av større praktisk betydning å finne ut hvorfor plagene ikke går over etter hvert som livet normaliseres – og å finne teknikker for å mestre plagene. Følelser kan vi ikke påvirke direkte. Det har liten hensikt å be en person som har panikk om å ikke være redd. Like lite hjelper det å be en deprimert person om å bli glad. Det vi kan påvirke er tankene våre – og ikke minst atferden vår. Og ved å bli klar over, og undersøke gyldigheten av, tanker – og endre atferd – kan også følelser endres. Her stilles det krav til egenaktivitet – man må selv gjøre en innsats. Og fysisk aktivitet er en av de beste ”medisiner”.

Mosjonens positive virkninger

Funn fra flere forsøk og studier viser at fysisk aktivitet kan bidra til bedring av selvbildet. Dette skyldes sannsynligvis at vi får bedre forhold til vår egen kropp. De som i utgangspunktet har dårlig selvbilde, har mest å vinne. Den positive endringen kan skje ved ulike former for aktivitet, men er best dokumentert for kondisjons- og vekttrening.

Fysisk aktivitet kan også være en buffer mot stress. Tidligere studier tyder på at god fysisk form beskytter mot belastende livserfaringer – man kommer fortere tilbake til normaltilstanden.

Det er en vanlig erfaring blant mosjonister at fysisk aktivitet bedrer søvn, noe store befolkningsstudier også tyder på. Bevis for dette finnes imidlertid ikke – det kan jo også være slik at de som sover godt, har mer overskudd til fysisk aktivitet.

Muskelspenninger rammer mange, og elektrofysiologiske målinger har vist at fysisk aktivitet reduserer muskelspenninger, et forsøk viste at reduksjonen var omtrent like stor som ved muskelavslappende medikamenter. For psykiske lidelser er nytten av mosjon best dokumentert for milde til moderate former for depresjoner, panikk og generalisert angstlidelse, og mange har og erfart at fysikk opptrening kan være nyttig ved misbruk og avhengighet av rusmidler.

- De to amerikanske forskerne mener løping var utviklende for hjernen. Blir man kreativ av å mosjonere?

- Ja, mange personer i skapende yrker har ment at de ble det, både filosofer og diktere i fortid og nåtid priser friluftsliv som en kilde til inspirasjon og nytenkning.

Et populært begrep er ”runner’s high” – den euforiske lykketilstanden mange opplever iblant når de mosjonerer. Noen har forklart det med frigjøring av kroppens egne gladstoffer (endorfiner). En annen forklaring er at man kommer i ”flyt” – en endret og behagelig bevissthetstilstand som ligner den man opplever ved hypnose.

Slik kan du mosjonere

- Hvordan kan jeg komme i gang å mosjonere?

- Mange opplever at dørstokkmila er den lengste og tyngste, og de har tusen unnskyldninger for å la være å komme i gang. Noen har negative erfaringer fra skolens gymnastikktimer eller fra idrettslag. Og for noen kan psykiske plager være et hinder: fysisk aktivitet kan i første omgang forsterke angst, og personer med depresjon mangler motivasjon. Det er derfor viktig og motiverende å skaffe seg gode kunnskaper om gleden ved, og viktigheten av, fysisk aktivitet. Mange har visse vondter og plager, men alle kan klare noe. Det er viktig at alle finner mosjonsformer de trives med, og kanskje veksler mellom, da blir det også lettere å fortsette. Mange liker å trene sammen med noen, å kunne dra hverandre i gang er en styrke.

- Hvor mye må jeg mosjonere for å holde meg i form?

- En halvtimes rask spasertur hver dag, eller en halvtimes jogging annenhver dag – eller tilsvarende aktiviteter, vil være tilstrekkelig for å bevare styrke og helse for de fleste.

Anny i vakre koiedalen på Budor, oktober 2010

”Alle eventyr begynner med: Det var en gang… Jeg var stor, tjukk, diger og følte meg lat. Jeg hadde ikke ork til hverken bevege meg eller trimme, både på grunn av vond rygg og fordi jeg var alt for tung og stiv i kroppen. Videre ble jeg psykisk syk og det gjorde ikke formen bedre. Alt var ganske så dystert og temmelig svart. Det var svært lite lyspunkter. På toppen av alt dette fikk jeg konstatert brystkreft i 2003. Jeg ble operert i november 2003 og fikk i alt 25 strålebehandlinger i 2004. Når man er så heldig å overleve en kreftsykdom, så får man etterpå et helt nytt syn på livet. Det var fortsatt en del frem og tilbake med mye smerter og mye piller som ikke alltid bare er til det beste. Alle piller har en bivirkning som også kan være tung å leve med. Men jeg er ganske så sta, har vanskelig for å gi opp og etter mange gode råd fra min datter, valgte jeg til slutt å forsøke alternativ behandling. Dette valget har jeg ikke angret en dag på og nå begynte livet etter hvert på nytt for meg.

Først tok jeg av ca 18 – 20 kilo. Alle som har tatt av seg noe, vet hvor mye lettere og bedre det blir å bevege seg. Jeg begynte nå å skjønne at med en del trening og pågangsmot, gikk det an å bli såpass bra form som disse to ”Lohnaguttene” ved navn Åge og Arne, som er min bror og hans gode venn. Stadig vekk bestiger de en eller annen hø eller topp. Å slå følge med dem var noe jeg før bare kunne tenke på eller bare drømme om. 

Jeg startet ganske forsiktig, tok ofte bilen et stykke så det ikke skulle bli så langt å gå. Jeg valgte lette turer i starten. Fra vårt hjem, som heter Lieng, er det et tungt terreng som utgangspunkt. Jeg kunne ikke starte her uten trening og null kondis. Min første tur i mitt ”nye liv”, ble derfor til gapahuken ved Nysetervegen, hvor jeg satte meg ned, spiste frukt og storkosa meg. Å være i skogen er rekreasjon for meg. Det er stille, rolig, mye å se på og tankene blir ikke forstyrret av larm og leven, kjas og mas. Det var fortsatt vinter, men jeg gikk til fots på skaren. Skiene hadde jeg for lengst lagt på hylla og det for godt. Å gå på ski kom aldri mer på tale, den epoken var over for alltid, tenkte jeg. Nå skal man  visst aldri si aldri. Min bror Åge og hans venn Arne, pratet mye om å gå inn til Skansan og mosebua. Jeg tenkte at dette var alt for langt frem for meg, men med min stahet, tenkte jeg at hvorfor ikke prøve, det gikk jo an å kjøpe seg nye ski. For alt som kaltes skiutstyr hadde jeg gitt bort til vår datter Randi og sendt til Løten, for aldri mer skulle jeg gå på ski. Det hadde jeg bestemt meg for. Men så kom lysten tilbake og jeg gikk til innkjøp av nye ski, annet skiutstyr og klær. I begynnelsen var jeg veldig redd og ustø når jeg skulle renne i utforbakkene.  Jeg hadde hørt om andre som brukte feller når de skulle renne, så jeg tenkte, hvorfor ikke forsøke det. I starten da jeg var ustø og hadde dårlig balanse var dette helt suverene greier for meg.

Så var det en dag etter påske, det var drømmevær og min bror Åge, ringte for å høre om vi ville være med på skitur til Skansan. Dette var noe vi hadde pratet mye om på forhånd og dette hadde vi veldig lyst til. Aldri har det gått så fort å ordne seg til skitur. Vi hadde aldri vært der før og dette ble en drømmedag på ski, selv om det gikk litt tregt med feller på skiene. Åge foreslo at jeg kanskje kunne ta dem av men nei, det var alt for skummelt for meg.

Anny og Magnar Lien på tur mot Gjetholen

Denne turen ga absolutt mersmak, det var ikke så håpløst å gå på ski likevel som det hadde vært tidligere. Siden har det blitt mange nydelige turer til Skansebu og det er som et paradis for meg, sommer som vinter. Jeg undres, er det noe som gir bedre rekreasjon enn å være ute i naturen? Vi er så heldig at vi rett utenfor stuedøra, har denne flotte naturen, som vi kan bruke til alle årstider. Vi kan gå lang eller kort tur, men jeg tror det er lurt å begynne forsiktig, for så å øke på. Vi må kjenne på vår egen form hvor mye kroppen vår tåler. Jeg tror også det er viktig og ikke sette seg for høye mål når formen er dårlig, da blir alt bare et ork og kan virke mot sin hensikt.  Det er dette jeg har erfart.

Etterhvert ble det mange og lange flotte skiturer, og det uten feller. Jeg er kjempeglad i de flotte løypene som turlaget lager for oss. Det blir dype gode spor som er gode å renne i, og dette gir trygghet som igjen gir større glede av turen.

På våren 2009 var vi i et selskap og der var også min brors venn Arne, som er leder i turlaget. Da kom Arne med spørsmål om vi, altså jeg og min mann, kunne tenke oss å gå sammen med andre. Mange vil gjerne gå sammen, selv om ikke dette gjelder alle. Kommunen vår Folldal, ble folkehelsekommune og med spørsmålet fra Arne var nå ”Rusle og Tusle” født. Dette ble en eneste stor suksess. Rusle og Tusle arrangerte 25 turer og til sammen 348 personer deltok. Gjett om jeg var fornøyd! Tenk å få lov til å gå sammen med så mange kjempehyggelige mennesker, noen kjente og noen helt ukjente. Det er dette som er det fine med å komme seg ut på tur, man treffer nye mennesker, og får nye venner. På turene får man også sett de utrolige flotte plassene i den fine bygda vår. Om ikke været er like fint alltid, er det ingen sure miner for det.

 Selvfølgelig vet jeg at ikke alle kan klare å komme seg ut, men jeg vet også like godt at det er mange som kan komme seg ut om bare viljen til det er til stede. Jeg har også tro på at litt omlegging av kostholdet og mer fysisk aktivitet, vil føre til et mindre behov for piller av diverse slag. Med økt fysisk aktivitet vil formen etter hvert stige. Alle piller, uansett slag, har bivirkninger og jeg tror at med mye frisk luft og mosjon kan vi selv bidra til en mye bedre helse, og det attpåtil gratis. Alt blir mye lettere når formen blir bedre, og dette er opp til oss selv om vi vil investere i. Mitt råd til andre er derfor: Kom dere ut i naturen og nyt den!

Anny på Budor oktober 2010

Dette var kort fortalt historien om meg, og jeg håper den kan være til hjelp og inspirasjon for andre.”

Takk for meg, Anny.

Ønsker du kontakt med Anny for tips og råd, henvend deg til post@hviteorn.no så formidler vi kontakt med henne.