Fakta om psykisk helse

Hva menes med psykisk helse?
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som ”en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet”.

Hva er en psykisk plage og en psykisk lidelse?
Felles for alle psykiske plager og lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Psykiske plager er symptomer og tilfredstiller ikke nødvendigvis kravene til en medisinsk diagnose. Psykiske lidelser eller sykdommer er definert ved medisinske diagnoser fra internasjonale klassifikasjonssystemer, som for eksempel den Internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) fra WHO/Statens helsetilsyn eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen.

Hvor mange har psykiske plager og lidelser?
En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i løpet av et år og halvparten vil rammes i løpet av livet. Angst og depresjon er vanligst. Økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Betydelig flere enn tidligere får et behandlingstilbud. Forekomsten har ikke økt de siste årene.

Arv og miljøets betydning for psykisk helse.
Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den utsettes for. Noen viktige risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser er:

Omsorgsvikt, fysiske og seksuelle overgrep spesielt i barndommen, dårligere sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer og samlivsbrudd, ensomhet, sosial isolasjon og manglende sosial støtte.

Blant de viktigste faktorer som øker motstandsdyktigheten, er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. Forebyggende tiltak som øker dette, kan derfor forventes å ha god effekt. Et eksempel er spesielle kurs i mestring av depresjon. Av de forebyggende faktorene er det særlig deltakelse i arbeidslivet, positivt for den psykiske helsen. Dersom arbeidsledigheten og andelen uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser.

Konsekvenser av psykiske lidelser:
Stadig flere blir behandlet for psykiske lidelser i Norge. Salg av legemidler, sykefravær og antall nye uførepensjoner på grunn av psykiske lidelser øker.

Uførhet:
En av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet i Norge. Antall nye uførepensjoner på grunn av psykiske lidelser har i perioden 1992 til 2003 økt. Psykiske lidelser, i stor grad angst og depresjon, er registrert som hovedårsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner, både i Norge og i resten av OECD-området.

Dødelighet:
Personer med psykiske lidelser har økt dødelighet. Depresjon øker dødeligheten i like stor grad som røyking, og bare en liten del av den økte dødeligheten kan forklares gjennom selvmord.

Behandling – legemidler og helsetjenester:
Siden 1990 har det vært både en betydelig økning i antall polikliniske psykiatriske konsultasjoner og en reduksjon i antall oppholdsdøgn ved psykiatriske institusjoner. Samtidig har det vært en økning i forbruk av psykofarmaka, særlig antidepressiver og sovemedisiner.  I 2008 brukte en av seks nordmenn psykofarmaka ved minst en anledning (fra Reseptregisteret).

Opplysninger her er hentet fra folkehelseinstituttet.

Fakta om tvang:
Til enhver tid er omtrent 1000 mennesker tvangsinnlagt i Norge.
I 2006 ble det foretatt ca 6700 tvangsinnleggelser i Norge.
Et ukjent antall tvangsmedisineres utenfor institusjon.
Antall tvangsinnlagte per innbygger varierer sterkt mellom ulike sykehusområder.

Opplysninger om tvang er hentet fra Rådet for psykisk helse sine sider.

Sist oppdater 02.11.2010